<$BlogRSDUrl$>

19.8.03

Blix og det samiske 

Temaet Blix og det samiske opptek meg. Eg har enno ikkje funne ei einaste line i tidlegare Blix-litteratur om dette emnet.

Det kan ikkje skuldast at biografane ikkje har visst. Du skal ikkje lese mykje om lærarseminaret i Tromsø før problemstillingar knytte til det samiske dukkar opp. Frå starten på Trondenes i 1826 og i alle fall gjennom heile 1800-talet var seminaret ein sentral kulturpolitisk reiskap i det norske samfunnet sin strategi andsynes samefolket. Standardframstillinga til dette er vel framleis Helge Dahl, Språkpolitikk og skolestell i Finnmark 1814-1905 (1957), ei kort innleiing gjev denne artikkelen av Eivind Bråstad Jensen.

Så må tidlegare tider ha oppfatta emnet som mindre viktig. Det gjer meg interessert (også fordi eg får sjansen til å leggje eit nytt trekk til biletet av Blix). Men det gjer meg og ettertenksam. Kvar tid har sine blinde flekkar. Det er ein av grunnane til at historie aldri vert avslutta, men stadig kan og må skrivast på ny.

I.
Blix kjende nok noko til samisk kultur alt frå barndommen. Den samiske busetnaden i Gildeskål kjenner eg lite til (nei, ingen har fortalt meg om det heller), men eg forstår at Gildeskål er pitesamisk område, med eit språk og ein kultur som skil seg mykje frå det nordsamiske.

II.
Blix hadde "finsk" (det vil seie samisk) som fag på seminaret i det første skoleåret, med framifrå resultat: Beste karakter, 1. Andrelæraren ved seminaret hadde som hovudoppgåve å ta seg av undervisninga i samisk. Det vart berre dette eine året på elevane, for andrelærar Lasson slutta i 1854 og vart sokneprest i Karlsøy, og det lukkast ikkje å finne nokon ny samiskkyndig andrelærar før året etter.

Blix møtte fram på Tromsø Seminar 6. august 1853. I Alta fall same dagen dommen i underretten over Aslak Hætta og 32 andre flyttsamar etter hendingane i Kautokeino 8. november 1852: Dei hadde gjort eit religiøst motivert opprør, drepe handelsmannen og lensmannen og piska presten (sjå Magnar Mikkelsen sin kronologi og Roald Kristiansen si analyse). Fire av leiarane vart overførte til fengsel i Tromsø, mellom dei Aslak Hætta og Mons Somby, som etter dom i Høgsterett vart avretta i Alta hausten 1854, og den berre 18 år gamle Lars Hætta (han vart seinare ein sentral person i arbeidet med samisk bibelomsetjing). Merksemda om denne saka, om læstadiansk religiøsitet og om samiske spørsmål i det heile må ha vore enorm dette året. Kva kan ein 17-åring på seminaret ha fått med seg av dette?

Reidar Bolling fortel i sin Blix-biografi at Blix fekk fritt opphald ved seminaret siste skoleåret sitt (s. 33). Eg er ikkje komen så langt i arkivmaterialet at eg har fått kontrollert dette. Men dersom Bolling har rett, kan det berre tyde ein ting: At Blix kunne tenkje seg å arbeide mellom samisktalande. Den einaste forma for friplassar seminaret rådde over, var heimla i kongeleg resolusjon 25. januar 1853, der det vart oppretta 8 friplassar for elevar som ville binde seg til 7 års teneste i samisktalande område, "med særlig Hensigt at bibringe Finnebørnene Kyndighed i det norske Sprog." Blix var aldri i nærleiken av slik teneste, og eg ser ikkje bort frå at Bolling kan ta feil.

Frå 1857 vart Fredrik Hvoslef styrar ved seminaret i Tromsø. Hvoslef var presten som hadde vore offer for Kautokeino-opprørarane. Blix var framleis i Tromsø som lærar, og han møtte Hvoslef i mange samanhengar.

Året før hadde den religiøse vekkinga i Tromsø fått ein skarpare og frikyrkjeleg karakter. Spørsmålet om ein eventuell samanheng med den læstadianske vekkinga er mykje diskutert, både i samtid og i ettertid.

III.
Det skulle vere interessant å vite noko om tilhøvet mellom professor i hebraisk ved Universitetet (frå 1879) Elias Blix og den 15 år eldre fakultetskollegaen hans, Jens Andreas Friis, professor i samisk og finsk frå 1874.

IV.
Aller mest interessant er likevel statsrådstida til Blix. I tre år, 1884-1885 og 1886-1888, sat han som kyrkjestatsråd i Sverdrup-regjeringa med ansvaret for norsk kultur-, kyrkje- og skolepolitikk andsynes samane (1885-1886 var han ved statsrådsavdelinga i Stockholm).

Eg veit ikkje kor mykje personleg engasjement han la ned i slike spørsmål. På politisk hald - jamvel i Venstre - var tendensen i tida ein heller handfast fornorskingspolitikk. Men det var andre røyster. Professor Friis ved Universitetet var ei, ei anna var biskop Skaar i Tromsø.

Dette er tida for nokre av landsmålsfolket sine viktigaste politiske sigrar. Den mest kjende er "jamstellingsvedtaket" frå 1885, som prinsipielt likestilte "Folkesproget" med "Boksproget". Men alt i 1879 var det (etter stortingsdebatt året før) fastsett at undervisninga i almueskolen så langt som mogleg skulle nytte talespråket til barna. Det var mogleg å nytte dette som argument for samisk opplæringsmål (og finsk, for kvenar), og det vart gjort. På 1880-talet var det likevel fornorskingspolitikken som sigra.

Såg landsmålsfolk parallellen mellom sin eigen språkkamp og den samiske situasjonen? (her er ein relevant artikkel av Svein Lund). Hadde Blix personlege meiningar om desse sakene, eller var han helst administrator av politiske vedtak?

V.
Endeleg slår det meg at eg veit fint lite om samisk salmesong og salmebøker. Har salmediktaren Elias Blix hatt noko nedslag på samisk språkområde?

Her er mykje eg ikkje veit. Kva veit andre?

Send ein kommentar.
# lagt inn 19.8.03 0 kommentarar
Skriv ein kommentar
Send innlegget til nokon du kjenner

Kommentarar:

Skriv ein kommentar

This page is powered by Blogger. Isn't yours?