<$BlogRSDUrl$>

10.9.03

Blix og politikken 

Dei siste tjue åra av livet finn vi Blix som aktiv deltakar i Venstre-rørsla. I kva grad var dei politiske interessene vekte alt i Tromsø-tida på 1850-talet? Stemmerett hadde han jo ikkje.

Partipolitikk er det enno ikkje tale i Noreg på dette tidspunktet, men interessemotsetnader fanst. Thrane-rørsla kom ikkje til å røre Tromsø nemnande, men det gjorde dei religiøse rørslene; læstadianismen til ein viss grad, "Tromsø-vekkinga" i høg grad. Det kan diskuterast kor mykje sosialt opprør dei var berarar av, men noko var det.

Stortingsrepresentanten frå byane i nord var gjerne ein embetsmann. I kommunestyre og formannskap i Tromsø var det etablert ein "maktbalanse" mellom handverkarar og kjøpmenn, ofte med ein embetsmann i "vippeposisjon." Eitt poeng skal vi merke oss ved dette miljøet:
Mange embetsmenn var konservative. Men i Tromsø går det en tydelig liberal linje fra Wergelandianere som adjunktene O. T. Krogh ("Lille Teodor") og Christie, fram til rektor Blom og rektor Steen, foged M. N. Drejer og postmester (foged) N. J. Nilsen, og videre til 70-80-årenes ledende venstremenn i byen.
(N. A. Ytreberg, Tromsø bys historie 1, 672)

Denne "liberale linja" har nok vore viktig for Blix. Særleg sterkt feste hadde ho blant skolefolk. Hans Blom og Johannes Steen hadde Blix personleg kontakt med; han tok privattimar hos båe med tanke på å ta artium. Johannes Steen skulle han treffe att i Christiania som Venstre-representant på Stortinget og seinare som statsminister. Ein annan kjenning frå Tromsø sat òg på tinget for Venstre medan Blix var statsråd i Sverdrup-regjeringa: Lærar T. O. Fosse.

Send ein kommentar.
# lagt inn 10.9.03 0 kommentarar
Skriv ein kommentar
Send innlegget til nokon du kjenner

Kommentarar:

Skriv ein kommentar

This page is powered by Blogger. Isn't yours?