BlixBlog

«No livnar det i lundar, no lauvast det i li» er Elias Blix’ betegnelse på tiden vi er inne i nå. Våren er også begynnelsen på andre ting enn naturens våkning fra vinterdvalen. «Jeg velger meg april», skrev Bjørnson. Og sant nok; det er ingen tvil om at både april og mai er måneder med mye vårsymbolikk i.

Hvor stor betydning man i dag skal legge i konfirmasjonen som en av samfunnets overgangsriter, er usikkert, men som privat markering har den i hvert fall ikke mistet sin glans og sin betydning. I tillegg er den et eventyr fordi den er en av flere anledninger der samfunnet vårt får vist frem sine mange flotte ungdommer.

Det er noe ekstra høytidelig over 14-årige gutter i sin første dress, med den første slipsknuten tilpasset av far. De blir litt strammere og rettere i ryggen enn vanlig, og gir både familie og samfunn en liten klump i halsen. Det samme gjelder unge jenter, kanskje i sin første bunad.

Våren er den tiden på året da barnefødslene statistisk er hyppigst i antall. Det er da fødeavdelingene og fødestuene ved våre sykehus vanligvis har den travleste arbeidsperioden. Stolte og slitne nybakte foreldre viser frem nye verdensborgere, som ser dagens lys for første gang sammen med vårens grønne gress og grønne blader på trærne.

Årets vanligste termindato er 23. april. Noe som også betyr at sommeren som snart kommer, er den vanligste tiden der folk lykkes med å motvirke det ikke spesielt hyggelige fallende folketallet i regionen vår . . .

Helgelands Blad på leiarplass 08.05.06

Eg vel meg Elias Blix, Bjørnson har eg aldri kunna fordra.
Har eg nemnt at vi har konfirmant i år?